I 1966 startet Brødrene Nils og Lars Brandstrup Galleri F 15 i Fossen 15 i Moss. Dengang som et privat eiet galleri. Galleriets navn kommer altså fra den opprinnelige adressen. Allerede året etter flyttet Galleri F 15 ut til Alby gård som da var eiet av Moss kommune, og det var nok denne helt spesielle plasseringen av galleriet som bidrog til den eventyrlige suksessen som galleriet fikk utover på 70-og 80-tallet.

På denne tiden fantes det svært få kunstinstitusjoner i Norge, og det var en sult i folket etter steder hvor man kunne hente kunstopplevelser og samtidig slappe av og spise kringle, vandre i skogen, ha piknik i parken og bade i sjøen.

Gjennom disse årene hadde Galleri F 15 utviklet seg til å bli et av de viktigste kunstsentrene i Norden, og i 1994 besluttet Stortingen å gjøre galleriet om til knutepunktinstitusjon og å bevilge et fast årlig beløp over statsbudsjettet. Nok en anerkjennelse for Galleri F 15s betydning for å spre norsk og internasjonal kunst.

Familien Brandstrup trakk seg ut av Galleri F 15 i 1988 og Moss kommune kom inn som største eier. Framover på 90-tallet ble ansvaret for institusjonen utvidet til Østfold fylkeskommune og staten kom inn med faste årlige tilskudd. Fra 1998 ble Momentum etablert i Moss som en biennale for nordisk samtidskunst med Galleri F 15 som viktig pådriver og kompetansekilde. Da dette prosjektet runder 10 år i 2007 ble Galleri F 15 og Momentum slått sammen under det nye navnet Punkt Ø og ble samtidig omgjort til Fylkesgalleri for Østfold med fylkeskommunen som majoritetseier.

Galleri F 15 har alltid hatt som intensjon å vise det beste av nasjonal og internasjonal samtidskunst. Helt fra oppstarten er det vist mye nordisk kunst, særlig fra Danmark og Sverige. Galleri F 15 har en lang og stolt tradisjon med å vise tendensene innen norsk og nordisk kunsthåndverk. Utstillingsrekken Tendenser går helt tilbake til 1973.

Som visningssted lokalisert i en gammel herregård, opplever Galleri F 15  utfordringer i møte med nyere uttrykksformer. Enkelte utstillinger tar utgangspunkt i de fysiske rommene på herregården og historiene som finnes på stedet, mens andre søker å fjerne seg fra det. Lokalenes utfordringer løses kontinuerlig i samråd med de enkelte kunstnerne, genrene de representerer og verkene som vises.